Det finnes sykdommer som gir moderat, kraftig eller ekstrem svetting.
Når man søker hjelp i forbindelse med overdreven svetting i helsetjenestene, får man ofte en henvisning til å ta blodprøver. Fastlegen vil først og fremst undersøke skjoldbruskkjertelens funksjon og nivået av blodsukker. Hypertyreose vil si høy forbrenning av næringsstoffer, og kommer av overproduksjon av hormonene T3 og T4. En slik tilstand gjør av svettingen øker i omfang. Personer med diabetes kan rammes av hypoglykemi, dvs lavt blodsukker. Et vanlig symptom på hypoglykemi er å svette (og kan tolkes som føling). Diabetes kan til og med være opphav til autonome nerveskader. Da vil svettekjertlene på bein og føtter slutte å fungere. Istedet vil pasienten få kompensatorisk svetting i form av svetting på bryst og rygg. Noen pasienter med diabetes kan også få kraftig svetting i ansiktet når de spiser.
– Sykdommer som forårsaker svetting.
– Helsetilstand som forårsaker svetting.
– Grunner til å søke helsehjelp.
Kreftsvulster kan være årsak til svetting, bl.a carcinoid (svulst i tynntarmen) og feokromocytom (svulst i binyremargen). Pasienten vil vanligvis få flere andre symptomer, altså ikke bare svetting. Parkinsons sykdom og epilepsi kan også gi økt svetting. Det samme gjelder den mer uvanlige sykdommen akromegali. Pasienter med akromegali har en overproduksjon av veksthormoner. Gutter med hypogonadisme (for liten testosteronproduksjon i puberteten) kan rammes av overdreven svetting.
Svetting på nettene.
Svetting om nettene er vanlig uten en bakenforliggende sykdom. I klimakteriet er det vanlig at kvinner får økt svetting på nettene. I helseomsorgen forbinder man ofte svetting på nettene med infeksjoner og feber. Tuberkulose eller HIV gir svetting på nettene, uten at man har feber. I verste fall kan svetting om nettene komme av ondartede svulster, som f.eks lymfom.
Andre helsetilstander og legemidler som forårsaker svetting.
Hjerteinfarkt, panikkangst, alkoholabstinens, misbruk av narkotiske stoffer eller benzodiazepiner (angstdempende legemiddel), reisesyke og insektsstikk er tilstander som gjør at man svetter mer. Stress er en vanlig bakenforliggende faktor. Utenom sykdommer og stresstilstander kan svetting være en bivirkning av medisiner. Flere antdepressive legemidler er kjent for å øke svetteproduksjonen – bl.a SNRI-preparatet Venlafaxin og SSRI- preparater som Citalopram og Sertralin. Man kan også få svetting utløst av nerveskader i forbindelse med alvorlige ulykker.
Uansett grunnene til svetting, så lar det seg behandle. Svetteproduksjonen kan reduseres eller stoppes med injeksjoner i huden mot hyperhidrose. Svettebehandling gir økt livskvalitet og frihetsfølelse.
Kilder
Excessive sweating (hyperhidrosis)
https://www.healthdirect.gov.au/excessive-sweating-hyperhidrosis
What to know about hyperhidrosis (excessive sweating)
https://www.medicalnewstoday.com/articles/182130
Hyperhidrosis
https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/17113-hyperhidrosis